fredag 20. april 2012

Mengele Zoo

Jeg har lest denne boken flere ganger, tror jeg er oppe i tre ganger nå. Dette er fordi jeg rett og slett elsker denne boken, og regner den som min favoritt. Og da har jeg lest mange bøker. For en person som ikke har lest denne boken, kan det være vanskelig å forklare hva den handlingen går ut på. Grunnen til dette er rett og slett fordi det skjer så utrolig mye i boka. Mitt inntrykk er at det er en ekstremt velskrevet bok der forfatteren, Gert Nygårdshaug, legger opp til at leseren bør ha en del kunnskap og forståelse. Boka beskriver en relativt ond menneskehet som har urettmessig plassert seg og inntatt toppen av næringskjedepyramiden. Temaene i boka som er for eksempel nestekjærlighet, miljø og terror, utgjør en kompleks fortelling om menneskers valg og handlinger. Man kan til og med føle forståelse for terror, siden vinklingen fører til medfølelse med terroristene. Boka handler i stor grad om antihelter, der jeg tar meg selv i å heie på personer som egentlig begår store alvorlige angrep mot menneskeheten. Det er i høyeste grad en bok for ettertanke, der man sitter igjen med tanker om den kapitalistiske verden vi lever i dag, en hensynsløs verden. Den er definitivt en tankevekker.

Hovedpersonen er en ung mann, Mino. Et godt eksempel på personbeskrivelse finner vi på side 265:

"Tankene kretset hele tiden omkring Maria Estrélla. Om noen hadde skadet henne, visste han nøyaktig hva han ville gjøre: Han ville ta en hevn som var så blodig at selv soldatenes skamgjerninger ville blekne i forhold. Fra sin posisjon i hinnen mellom vann og luft skulle han bruke alle våpen med dødelig kraft. Han skulle springe gjennom ilden uten å brennes, han skulle smelte stein så den rant som sirup. Mens han telte bladene på petrella-plantene som sto ved døråpningen, spekulerte han ut tusen dødsmåter for sine fiender. Han var en ekte magiker, som rådde over uhyggelige krefter".


Mye av handlingen foregår i mange av Latin-Amerikas underutviklede land, men også i store deler av resten av verden. En god stedsbeskrivelse fra hovedpersonens landsby i jungelen finner vi på side 9:

"Magnolia-åsen sydøst for landsbyen lyste gyllengrønn i den lave kveldsolen, og den milde, fuktige, nesten umerkelige brisen førte med seg den bitre duften av canforeira, kamfer. Midt oppe i alt det grønne tronet jacarandatrørne i full blomst, og lignet porselensblå fyrtårn som lokket til seg alle fugler fra zopilotes og kolibrier til tucaner med nysgjerrige nebb".


Hele boken består egentlig av gode formuleringer eller ordvalg. Derfor finnes det mange eksempler og trekke frem, som for eksempel fra side 225:

"Besten alle rett-troende arabere førte og ville for alltid føre en nådeløs kamp mot de amerikanske imperialistene. Mot los gringos. Mot undertrykkelse og utbytting. Mino aktet og vite hvordan denne kampen ble ført".



mandag 28. november 2011

Heroes and zeroes



Før vi fikk denne oppgaven, hadde jeg ikke tenkt over hvilke litterære helter jeg har, eller om jeg har noen i det hele tatt. Når jeg tenker etter, er det nesten bare helter fra bøker jeg leste som liten jeg kommer på. Derfor er de fleste fiksjon, og ikke mer realistiske helter som jeg finner i bøker jeg leser nå. I dag leser jeg så mange, også gode, krimbøker, at "heltene" glir over i hverandre og ikke skiller seg ut noe særlig. Derfor går jeg tilbake til barndommen:


1. Nancy Drew.


Jeg hadde titalls bøker om amatørdetektiven, alle supergamle med den ufeilbarlige duften av gamle bøker. Jeg kan huske Nancy som en utrolig sterk, selvstendig, nysgjerrig og smart jente som jobbet hardt for det hun ville. Hun ble også alltid skildret som pen, og da ble hun vel komplett. Syntes også bøkene kunne være skumle til tider, men hver gang kom Nancy og reddet dagen. Lille frøken detektiv, en skikkelig hverdagshelt i en unormalt farlig hverdag.  




2. Løvenes Konge - Simba


Jeg var helt forelsket i løvenes konge som liten, har alltid elsket dyr. Har også hatt maraton nå i seneste tid for å se alle tre filmene om igjen. Nostalgi! Men grunnen til at Simba har blitt som en helt for meg, til tross for at han er et kattedyr, er hans mot og styrke. Fra å være helt alene etter at hans egen onkel drepte faren hans, til å ta tilbake kongeriket og la rettferdigheten komme til sin rett ved å straffe onkelen, Scar. Man blir bare sittende å heie på, SÅ engasjerende er filmene. Dessuten var løvene små og nusselige som løveunger, store, sterke og majistetiske som voksne. Får faktisk frysninger av å tenke på det!


Det var mine litterære helter (også filmhelter), av de jeg kan komme på i farten. Det er antakelig mange flere..




- Peviken